Skattefradrag for store sykdomsutgifter – hva som gjelder ved diabetes

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Særfradraget for store sykdomsutgifter er en ordning under avvikling. Den har vært trappet ned over flere år, og hvilke regler som gjelder for et bestemt inntektsår, må du sjekke hos Skatteetaten – vi oppgir hverken satser eller årstall her, fordi de har endret seg flere ganger og vil gjøre det igjen.

Det praktiske svaret for de aller fleste med sukkersyke er likevel greit å få tidlig: du har antakelig ikke et fradrag å kreve. Ikke fordi utgiftene dine er små, men fordi de i hovedsak fanges opp av andre ordninger – og utgifter som allerede er dekket av det offentlige, har aldri gitt fradrag. Under går vi gjennom hvor utgiftene faktisk hører hjemme.

Hva særfradraget var ment å dekke

Tanken bak ordningen var enkel: har du hatt uvanlig store utgifter på grunn av varig sykdom, skulle en del av dem kunne trekkes fra på skatten. Det var et fradrag i inntekten, ikke en utbetaling – altså noe som reduserte skatten du betalte, ikke penger du fikk.

Ordningen ble vedtatt avviklet, og den har vært under nedtrapping siden. Regelverket rundt den har vært endret flere ganger, og hvem som fortsatt omfattes, avhenger av hvilket inntektsår det gjelder og av om du har hatt fradraget tidligere. Nettopp derfor er dette et av de temaene der eldre artikler på nettet gjør mest skade: de gjengir en sats eller et vilkår som var riktig en gang, og som ikke er det nå.

Er du i tvil om hva som gjelder for din skattemelding, er det Skatteetaten som har svaret. Skattepenger.no går bredere gjennom fradrag ved sykdom hvis du vil orientere deg først.

Hvorfor de fleste uansett ikke har noe å kreve

Et fradrag forutsetter en utgift du har båret selv. Ved diabetes er de største utgiftspostene dekket av fellesskapet før de rekker å bli private:

• Legemidler og blodsukkerstrimler går på blå resept, der du betaler en egenandel med tak per utlevering
• Egenandelene stopper når du får frikort – taket er 3 278 kroner i 2026
• Sensor og insulinpumpe tildeles av helseforetaket, ikke kjøpes privat
• Reiser til og fra behandling kan dekkes gjennom Pasientreiser
• Alle under 18 år er fritatt for egenandel, og minstepensjonister slipper egenandel på blå resept

Det som blir igjen, er som regel utgifter til småutstyr, mellomlegg hos tannlegen og enkelte tjenester utenfor det offentlige. Hva dette utgjør i din situasjon, kan du regne ut med framgangsmåten i artikkelen om hva diabetes koster i året.

Utgifter som aldri ga fradrag

En grunnregel har vært stabil gjennom alle endringene: du får ikke fradrag for noe som allerede er dekket. Er egenandelen refundert gjennom frikortordningen, er utgiften borte. Er behandlingen betalt av det offentlige eller av en forsikring, finnes det ikke noe å trekke fra.

Det samme gjelder utgifter som ikke kan knyttes til sykdommen. Vanlig mat er det klareste eksempelet. Kostrådene ved diabetes ligner rådene til befolkningen ellers, og det finnes ingen egen sykdomsdiett som utløser hverken fradrag eller stønad. Kjøper du spesialprodukter merket «uten tilsatt sukker», er det et valg, ikke en merutgift sykdommen påfører deg.

Utgifter til treningssenter, kosttilskudd og alternative behandlingsformer hører i samme kategori. De kan være nyttige eller unyttige, men de er ikke noe skattesystemet dekker.

Fradrag og stønad er ikke det samme

En vanlig misforståelse er å blande de to. Et fradrag reduserer skatten din, og størrelsen avhenger av hva du tjener. En stønad er penger du får utbetalt, uavhengig av skatten.

Har du varige merutgifter på grunn av sykdommen, er det derfor ikke skattemeldingen du skal til. Det er grunnstønad hos NAV. Men vilkårene der er strammere enn mange tror: utgiftene må vare i to til tre år eller mer, de må minst tilsvare den laveste satsen, og medisiner dekkes ikke. Diabetes står heller ikke på listen over diagnoser som gir stønad etter faste satser uten dokumentasjon.

Grunnstønad er skattefri og gir ikke feriepenger. Det er altså en helt annen mekanisme enn et fradrag – og for de fleste den eneste av de to som i det hele tatt kan være aktuell.

Postene folk oftest lurer på

Noen utgifter dukker opp igjen og igjen når folk går gjennom året sitt. Her er hvor de hører hjemme:

Helseattesten er verdt å merke seg. Bruker du blodsukkersenkende legemidler, må førerkortet fornyes oftere enn for andre, og attesten er en utgift du dekker selv – den teller heller ikke mot frikortet. Reglene står i gjennomgangen av førerkort og diabetes. Det samme gjelder tannlegen: tannkjøttsykdom og diabetes henger sammen, og selv med frikort betaler du mellomlegget mellom regningen og det folketrygden dekker.

Når utgiftene faktisk blir store

For noen stemmer ikke bildet over. Utgiftene blir store, og de blir det år etter år. Det skjer særlig i tre situasjoner: omfattende tannbehandling der mellomlegget løper, langvarig fotbehandling og sårstell der ikke alt dekkes, og private konsultasjoner fordi ventetiden i det offentlige oppleves som for lang.

Da er det ikke skattemeldingen som er første stopp. Første stopp er å undersøke om utgiften egentlig burde vært dekket av noen andre. Mange betaler privat for noe de kunne fått med henvisning, eller for tjenester der en del av regningen faktisk gir opptjening til frikort. Egenandeler ved behandling av tannkjøttsykdommen periodontitt er ett eksempel – de teller med, selv om mellomlegget ikke gjør det.

Ta gjennomgangen med fastlegen eller på diabetespoliklinikken før du innretter deg på å betale selv. Og har du varige merutgifter som ingen ordning fanger opp, er det søknaden til NAV som er veien, ikke fradragsposten.

Ta vare på kvitteringene uansett

Selv om du ikke skal kreve et fradrag, er kvitteringene verdt å beholde. De trengs i tre andre sammenhenger, og alle tre kommer brått.

Søker du grunnstønad, krever NAV som hovedregel dokumentasjon av ekstrautgiftene for minst tre måneder, med spesifikasjon av hva som er kjøpt og hvorfor. Må legen søke Helfo om dekning av noe du har lagt ut for, må kvitteringene være spesifiserte og sendes inn innen fristen. Og oppstår det uenighet om egenandeler, er kvitteringene den eneste egenkontrollen du har.

Det enkleste er å ta bilde av kvitteringen med en gang og legge den i én mappe. Det tar ti sekunder i apotekkøen og sparer en ettermiddag senere. Skriv gjerne en setning til hver kvittering om hva utgiften gjaldt, mens du husker det – et beløp uten forklaring er vanskelig å bruke til noe et halvt år senere, og det er nettopp forklaringen NAV og Helfo ber om.

Slik sjekker du hva som gjelder for deg

Skattemeldingen er forhåndsutfylt, og fradrag du eventuelt har hatt tidligere, følger gjerne med. Det betyr ikke at de er riktige, og det betyr ikke at de er fullstendige. Gå gjennom postene selv før du leverer.

Er du usikker på om du omfattes av restene av særfradragsordningen, spør Skatteetaten direkte, og oppgi hvilket inntektsår det gjelder. Det er det eneste svaret som er til å stole på, og det er gratis å få. Har du fått et vedtak du mener er feil – enten fra Skatteetaten, NAV eller helsetjenesten – kan det påklages; de generelle rettighetene dine som pasient står i artikkelen om pasientrettigheter.

Har sykdommen gått ut over arbeidsevnen, er det inntektssiden som betyr mest, ikke fradragene – se gjennomgangen av uføretrygd ved diabeteskomplikasjoner. Er det et barn i familien som har diabetes, finner du ordningene i artikkelen om pleiepenger og omsorgspenger. Hele oversikten ligger i seksjonen om rettigheter ved diabetes. Satsene vi nevner gjelder 2026 – sjekk alltid gjeldende beløp og regler hos Skatteetaten, NAV eller Helsenorge før du planlegger etter dem.

Vanlige spørsmål

Kan jeg trekke fra utgiftene til diabetes på skatten?

Særfradraget for store sykdomsutgifter er under avvikling, og de aller fleste vil ikke ha et fradrag å kreve. Utgifter som allerede er dekket gjennom blå resept, frikort eller Pasientreiser, gir uansett ikke fradrag. Sjekk status for ditt inntektsår hos Skatteetaten.

Får jeg fradrag for spesialmat ved diabetes?

Nei. Kostrådene ved diabetes ligner rådene til befolkningen ellers, og vanlig mat er ikke en sykdomsutgift. Spesialprodukter merket «sukkerfri» eller «uten tilsatt sukker» er et valg, og de gir hverken fradrag eller stønad.

Hva er forskjellen på fradrag og grunnstønad?

Et fradrag reduserer skatten din og avhenger av inntekten. Grunnstønad er penger NAV utbetaler for varige ekstrautgifter, den er skattefri, og den krever at du dokumenterer utgiftene. Ved diabetes er grunnstønad den av de to som eventuelt kan være aktuell.

Hvor lenge bør jeg ta vare på kvitteringene?

Ta vare på dem gjennom hele året uansett. NAV krever som hovedregel dokumentasjon for minst tre måneder ved søknad om grunnstønad, Helfo krever spesifiserte kvitteringer når legen søker om dekning, og kvitteringene er din egen kontroll mot at egenandeler mangler i oversikten.