Pasientrettigheter, valg av behandlingssted og ventetid ved diabetes

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Rettighetene dine som pasient er lovfestet, men de er ikke en garanti for at alt skjer av seg selv. Mange med sukkersyke oppdager først når noe svikter – en kontroll som aldri kommer, en henvisning som blir liggende – at de ikke vet hvem de skal be om hva. Denne gjennomgangen sorterer hva du faktisk har krav på, og hva som bare er en faglig anbefaling.

Skillet mellom de to er nyttig. En rettighet kan du kreve og klage på. En anbefaling må du be om og vise til. Begge deler virker, men du må vite hvilken du har i hånda når du sitter hos legen.

Rettighetene ligger på to nivåer

Helsetjenesten er delt i to, og rettighetene dine følger delingen. Kommunen har ansvaret for fastlege, helsestasjon, hjemmetjenester og en del forebyggende tilbud. Spesialisthelsetjenesten – sykehusene og poliklinikkene – har ansvaret for utredning og behandling som krever mer.

Ved diabetes er dette merkbart. De fleste med type 2 følges hos fastlegen, mens type 1 som regel følges i spesialisthelsetjenesten. Hvem du skal henvende deg til, avhenger altså av hvor du hører hjemme – og hvordan systemet er bygd opp, går vi gjennom i artikkelen om diabetesomsorgen i Norge.

Fastlegen: å stå på liste, og å bytte

Du har rett til å stå på en fastlegeliste, og du har rett til å bytte fastlege. Bytter gjør du selv, digitalt på Helsenorge. Det finnes en grense for hvor mange bytter du kan gjøre i året, så det er ikke noe du gjør i irritasjon – men det er heller ikke noe du skal vegre deg for hvis samarbeidet ikke fungerer.

Ved en kronisk sykdom betyr kontinuiteten mye. En lege som kjenner forløpet ditt, fanger opp endringer raskere enn en som leser journalen for første gang. Er du i tvil om du bør bytte, er spørsmålet ikke om legen er hyggelig, men om oppfølgingen er systematisk: blir prøvene tatt, blir kontrollene innkalt, blir det fulgt opp når noe avviker?

Henvisning, frist og ventetid

Blir du henvist til spesialisthelsetjenesten, har du krav på å få henvisningen vurdert innen 10 virkedager etter at den er mottatt. Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 a, og fristen gjelder selve vurderingen: om du har rett til nødvendig helsehjelp eller ikke. Innen den samme fristen skal du også få vite når helsehjelpen er planlagt å starte, og du skal få informasjon om klageadgangen, klagefristen og hvordan du går fram.

Har du rett til helsehjelp, settes det en frist for når den senest skal starte. Den fristen er ikke det samme som timeavtalen din – den er ytterpunktet, og den er det eneste tidspunktet som gir deg et krav hvis det ryker.

Og ryker det, har du en rettighet som er sterkere enn mange tror. Etter § 2-2 b skal helsehjelpen da settes i gang uten opphold, om nødvendig hos en privat tjenesteyter, og sykehuset skal umiddelbart kontakte Helfo. Ansvaret for å ta det initiativet ligger altså hos sykehuset, ikke hos deg. Men systemet varsler ikke alltid av seg selv, så noter fristen når du får den, og ta kontakt med Helfo selv hvis datoen passerer uten at noen har hørt fra deg.

Blir henvisningen avvist, skal det begrunnes. Er du uenig, kan du be fastlegen om å sende den på nytt med utfyllende opplysninger, eller du kan klage. Klageveiene går vi gjennom i artikkelen om klage og pasientskadeerstatning.

Å velge behandlingssted

Du kan velge hvor du vil behandles. Retten står i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4, og den gjelder to ting: du kan velge hvilken virksomhet som skal vurdere henvisningen din, og du kan velge hvor selve helsehjelpen skal gis. Valget står mellom virksomheter som eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med ett, altså både offentlige sykehus og private med avtale. Det påvirker ikke hvilken rett du har til helsehjelp – bare hvor den gis.

Ordningen har hatt flere navn de siste årene, og ventetidene varierer mye mellom stedene. Oversikten finner du under «Velg behandlingssted» på Helsenorge, der du kan sammenligne før du bestemmer deg. Fastlegen sender henvisningen dit du velger, og du kan be om å bli henvist et annet sted senere hvis ventetiden der du står, viser seg å bli lang.

Husk at reisen er en del av regnestykket. Velger du et sted langt unna, blir det flere og lengre reiser gjennom året, og egenandelene på pasientreiser teller riktignok mot frikortet – men timene gjør ikke det.

Informasjon, innsyn og ny vurdering

Du har rett til å få informasjon om helsetilstanden din og om behandlingen, i en form du forstår. Du har rett til å medvirke i valg av behandling, og du har rett til å si nei. Og du har rett til å lese din egen journal.

Journalinnsyn er undervurdert ved en sykdom som følges over mange år. Der står prøvesvarene dine i rekkefølge, der står vurderingene som er gjort, og der oppdager du om noe er ført feil. Mange har tilgang til journalen digitalt; ellers ber du om den der du er behandlet. Finner du en feil, kan du be om at den rettes.

Medvirkningsretten er særlig relevant når det gjelder utstyr og behandlingsvalg. Den gir deg ikke rett til å bestemme hva du skal få – vurderingen av sensor og pumpe gjøres av helseforetaket – men den gir deg rett til å bli hørt, og til å få vurderingen begrunnet.

Er du uenig i en vurdering, eller usikker på om den er riktig, kan du be om en ny vurdering hos en annen spesialist. Det er ikke en mistillitserklæring; det er en innebygd mulighet i systemet, og den brukes for lite. Ved diabetes er det mest aktuelt når det er tvil om hvilken type diabetes du har, ved uavklarte komplikasjoner, eller når en behandling ikke gir resultater over tid. Be fastlegen om å henvise, og si hva du ønsker vurdert på nytt.

Individuell plan, koordinator og kontaktlege

Dette er den minst kjente delen av loven, og for noen den mest nyttige. Har du behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har du rett til individuell plan etter § 2-5. Planen samler hva som skal skje, hvem som gjør hva og når, på tvers av fastlege, sykehus og kommune. Den lages sammen med deg.

Er tjenestene komplekse, eller langvarige og koordinerte, følger det også en rett til koordinator etter § 2-5 b – én navngitt person som har ansvaret for å holde tråden mellom instansene. Loven gir i tillegg rett til kontaktlege etter § 2-5 a, altså én fast lege å forholde seg til i spesialisthelsetjenesten framfor en ny ved hver time.

For de fleste med diabetes som følges greit hos fastlegen, er ingen av delene aktuelle. Det blir aktuelt når bildet er sammensatt: flere komplikasjoner, flere behandlere, kanskje kommunale tjenester i tillegg. Da er det verdt å be om det, og å be skriftlig – slik at svaret blir et vedtak du kan forholde deg til, og ikke en muntlig velvilje som forsvinner når saksbehandleren bytter jobb.

Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom eller nedsatt funksjonsevne, og som vil trenge langvarige og sammensatte tjenester, har rett til barnekoordinator etter § 2-5 c. Hva som ellers gjelder når barnet skal følges opp i barnehagen eller på skolen, står i artikkelen om rettigheter i barnehage og skole.

Det retningslinjen sier at du bør få

Her kommer skillet mellom rettighet og anbefaling til nytte. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes beskriver hva god oppfølging inneholder: regelmessig kontroll av langtidsblodsukkeret, undersøkelse av netthinnen, fotundersøkelse, nyreprøver, blodtrykk og en samtale om levevaner.

Dette er ikke lovfestede rettigheter, men det er den faglige normen tjenesten måles mot – og den kan du vise til. Sjekklisten står i artikkelen om årskontrollen, og hvorfor den er verdt å kreve, går fram av gjennomgangen av hva årskontrollen forebygger. Blir du ikke innkalt, ta kontakt selv. Det er ingen som blir irritert av en pasient som ber om kontrollen sin, og det er langt bedre enn å vente på et brev som aldri kommer.

Opplæring hører også med. Tilbud om startkurs og opplæring er en del av behandlingen, ikke et ekstratilbud, og det er verdt å spørre etter hvis det ikke kommer av seg selv.

Pårørende, barn og ungdom

Pårørende har rettigheter, men de er avledet av dine: som hovedregel bestemmer du hvem som skal få informasjon. Ønsker du at en pårørende skal kunne snakke med helsetjenesten på dine vegne, må det være avklart – hva rollen innebærer, står i artikkelen om å være pårørende.

For barn er foreldrene parten, men barnets egen mening skal tillegges økende vekt med alderen. I ungdomsårene overtar den unge gradvis både informasjonen og avgjørelsene, og det er en overgang som bør planlegges framfor å skje ved et bursdagsskifte – se artikkelen om overgangen til voksenpoliklinikk.

Når du ikke får det du har krav på

Begynn med å si fra der det skjedde. Overraskende mange saker løses med en telefon til poliklinikken eller en beskjed til fastlegekontoret, rett og slett fordi en innkalling har stoppet opp et sted i systemet.

Fører det ikke fram, er neste steg pasient- og brukerombudet i fylket ditt. Ombudet er gratis, uavhengig, og kjenner både regelverket og den lokale praksisen. De kan si om saken din er en klagesak, en tilsynssak eller en misforståelse – og det er en vurdering det er verdt å få før du bruker tid på å skrive.

Hvem som behandler hva, og hva som skiller en klage fra en erstatningssak, går vi gjennom i artikkelen om klage og pasientskadeerstatning. Resten av ordningene finner du i seksjonen om rettigheter ved diabetes. Regelverk og ordninger endres – sjekk gjeldende regler hos Helsenorge eller NAV før du bygger en sak på dem.

Vanlige spørsmål

Har jeg krav på årskontroll når jeg har diabetes?

Årskontrollen er en faglig anbefaling i Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, ikke en lovfestet rettighet. Men den er normen tjenesten måles mot, og du kan vise til den. Blir du ikke innkalt, ta kontakt med fastlegen eller poliklinikken selv.

Hvor lenge kan jeg vente på svar etter en henvisning?

Henvisningen skal vurderes innen 10 virkedager etter at den er mottatt. Innen samme frist skal du få vite når helsehjelpen er planlagt å starte, og du skal få informasjon om klageadgang, klagefrist og framgangsmåte. Fristen gjelder vurderingen, ikke selve behandlingen.

Hva gjør jeg hvis fristen for behandling ryker?

Da har du rett til å få helsehjelpen påbegynt uten opphold, om nødvendig hos en privat tjenesteyter, og sykehuset skal umiddelbart kontakte Helfo. Ansvaret ligger hos sykehuset, men noter fristen når du får den, og ta kontakt med Helfo selv hvis datoen passerer uten at noe skjer.

Kan jeg få se journalen min?

Ja, du har rett til innsyn i din egen journal. Mange har tilgang digitalt, ellers ber du om den der du er behandlet. Finner du feil, kan du be om at de rettes – og ved en sykdom som følges i mange år, er det verdt å lese gjennom med jevne mellomrom.

Kan jeg be om en ny vurdering?

Ja. Du kan be om vurdering hos en annen spesialist, og det er særlig aktuelt hvis det er tvil om hvilken type diabetes du har, eller hvis en behandling ikke virker over tid. Be fastlegen henvise, og si hva du ønsker vurdert på nytt.