De tre klassiske tegnene på diabetes – tørste, hyppig vannlating og vekttap – er de samme uansett kjønn. Men noen av varselsignalene viser seg først i underlivet, og noen risikogrupper finnes bare hos kvinner: PMOS, tidligere svangerskapsdiabetes og selve svangerskapet. Midjemålet har også sin egen grense, 80 centimeter, mot 94 for menn.
Det er verdt å si med én gang at diabetes ikke er en kjønnet sykdom, og at det meste i denne artikkelen handler om hvor legen leter – ikke om at kvinner opplever sykdommen annerledes. Det praktiske poenget er at flere av inngangene til diagnosen går gjennom gynekologi og svangerskapsomsorg, og at et tilbakevendende problem «der nede» kan være det første synlige tegnet på et høyt blodsukker.
Kort oppsummert
- Felles tegn
- Tørste, hyppig vannlating, vekttap, tretthet og uskarpt syn – likt for begge kjønn.
- Typisk for kvinner
- Kløe i underlivet på grunn av soppinfeksjon, og urinveisinfeksjoner som kommer igjen.
- Egen risikogruppe
- PMOS, tidligere kalt PCOS. Da måles HbA1c direkte, uten risikoskjema først.
- Midjemål
- Over 80 cm regnes som stor midjeomkrets hos kvinner.
- Svangerskap
- Testes vanligvis i uke 24–28. Forekomsten i Norge er 10,3 prosent.
- Akutt
- Magesmerter, oppkast, tung pust eller acetonlukt: ring 113.
De klassiske tegnene gjelder også her
Grunnlisten er den samme. Helsenorge regner opp tre hovedsymptomer ved diabetes type 1: du er oftere tørst og drikker mer enn før, du tisser ofte og mye – gjerne flere ganger om natten – og du går ned i vekt uten å spise mindre. Ved type 2 kommer symptomene langsommere og kan mangle helt, men slapphet, vekttap og unormal tørste er det som melder seg når sykdommen har fått stå lenge.
I tillegg opplever mange ett eller flere av disse: slapphet, tretthet, dårligere fysisk kapasitet, kløe i huden, synsforstyrrelser, magesmerter, urinveisinfeksjoner og infeksjoner i huden. Helsenorge legger til en betryggende presisering som er verdt å ta med: har du bare noen få av tilleggssymptomene og ingen av de tre vanligste, har du som regel ikke sykdommen. Hele oversikten ligger i seksjonen om symptomer og tegn på diabetes.
Underlivsplagene som er verdt å ta på alvor
To av symptomene på Helsenorges liste treffer kvinner oftere i praksis: kløe i underlivet som skyldes soppinfeksjon, og urinveisinfeksjoner. Mekanismen er enkel. Når blodsukkeret er høyt, skilles det ut sukker i urinen, og det gir gode vekstvilkår for både sopp og bakterier i området.
Én soppinfeksjon betyr ingenting. Det er mønsteret som er interessant: sopp som kommer tilbake gang på gang, sopp som ikke gir seg på vanlig behandling, eller urinveisinfeksjoner som gjentar seg uten annen forklaring. Da er en blodprøve en rimelig ting å be om, særlig hvis det samtidig er tørste, tretthet eller vekttap i bildet. Sammenhengen er beskrevet nærmere under kløe, tørr hud og soppinfeksjoner og i artikkelen om hyppige urinveisinfeksjoner og underlivssopp.
Tørrhet og ubehag i slimhinnene kan påvirke seksuallivet, og det er et tema som sjelden kommer opp av seg selv på en legetime. Det hører like fullt hjemme der, og vi har skrevet om hvordan diabetes kan virke inn på seksualitet for begge kjønn.
PMOS – der legen måler HbA1c med en gang
PMOS, polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom, het tidligere PCOS, og Helsenorge bruker nå det nye navnet. Tilstanden står oppført blant det mange med diabetes type 2 også har, sammen med høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og obstruktiv søvnapné.
Det praktiske utslaget står i Helsedirektoratets retningslinje. Normalt går risikovurderingen hos personer over 45 år via risikoskjemaet på Diabetesrisiko.no, men ved enkelte tilstander hopper legen over skjemaet og måler HbA1c eller glukose direkte. PMOS er en av dem. De andre er høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, bruk av kortikosteroider og enkelte psykofarmaka, og tidligere svangerskapsdiabetes.
Har du fått diagnosen PMOS, er dette altså noe du kan be om selv hvis det ikke allerede er gjort. Hva prøven måler og hvordan svaret leses, står i gjennomgangen av HbA1c. Merk samtidig at risikokalkulatoren ikke er validert for personer under 45 år, og derfor ikke passer for yngre kvinner – det er nettopp derfor den direkte prøven finnes som alternativ.
Svangerskapsdiabetes – egne kriterier og egne prøver
Svangerskapsdiabetes er en egen kategori med egne regler. Den testes vanligvis i svangerskapsuke 24 til 28, og diagnosen stilles med glukoseprøver. HbA1c brukes ikke, fordi prøven ikke er pålitelig i svangerskap. Hvordan glukosebelastningen gjennomføres, står i glukosebelastning.
Helsedirektoratet reviderte retningslinjen i 2017: flere gravide skal testes, og diagnosen settes ved lavere fastende blodsukker enn før. Med disse kriteriene og testing av alle gravide viser fire norske undersøkelser en forekomst på 10,3 prosent. Forekomsten er betydelig høyere blant kvinner med etnisk opprinnelse utenfor Europa, og bakgrunnen for det er gjennomgått i artikkelen om diabetes blant innvandrere i Norge.
Symptomene er som regel fraværende. Svangerskapsdiabetes oppdages på testen, ikke på en plage, og det er selve grunnen til at testingen finnes. Oppfølgingen underveis i svangerskapet er beskrevet i svangerskapsdiabetes – oppfølging og kosthold, og selve tilstanden i svangerskapsdiabetes.
Har du diabetes fra før og planlegger graviditet, snus rekkefølgen: da skal svangerskapet planlegges, og reguleringen bør være god i god tid før du blir gravid. For gravide er terskelen for henvisning dessuten lavere enn ellers – retningslinjen nevner henvisning allerede ved HbA1c mellom 41 og 47 mmol/mol (5,9 og 6,4 prosent). Det står mer om forberedelsene i planlagt graviditet med type 1 eller type 2.
Risikoen som blir igjen etterpå
Tidligere svangerskapsdiabetes er en av tilstandene der legen skal måle HbA1c eller glukose direkte, uten risikoskjema først. Det er ikke en formalitet: det betyr at en graviditet som gikk over for mange år siden, fortsatt er relevant informasjon på fastlegekontoret.
Praktisk betyr det to ting. Nevn det når du bytter fastlege eller fyller ut et skjema om sykdomshistorie, også om det er tjue år siden. Og be om en HbA1c hvis det ikke har vært målt på lenge. Tilstanden er beskrevet nærmere under diabetes type 2, som er den formen risikoen gjelder.
Retningslinjen sier også hva oppfølgingen bør inneholde for personer med etablert høy risiko: tilbud om strukturert og intensiv livsstilsintervensjon, og måling av HbA1c hos fastlegen én gang i året. Det er en anbefaling mange aldri får vite om, og den er verdt å kjenne til når du selv sitter med en kjent risikofaktor i journalen. Samtidig er det ikke snakk om screening – Norge screener ikke befolkningsgrupper for diabetes, og prøvene tas fordi det finnes en konkret grunn hos deg.
Verdt å merke seg er også hva et svar i gråsonen betyr. En HbA1c mellom 42 og 47 mmol/mol (6,0–6,4 prosent) er ikke diabetes, men et varsel om forhøyet risiko, og da er det årlige målingen og livsstilstiltakene som gjelder. Du finner mer om hva det innebærer under prediabetes.
Midjemålet har sin egen grense
Blant risikofaktorene Helsenorge regner opp for type 2, er stor midjeomkrets – definert som over 94 centimeter for menn og over 80 centimeter for kvinner. Grensen er lavere for kvinner, og det er verdt å vite fordi mange sammenligner seg med et tall de har hørt et annet sted.
Midjemålet sier noe BMI ikke fanger opp, nemlig hvor fettet sitter. Hvordan du måler riktig, står i slik måler du midjemålet riktig, og du kan sette inn tallene dine i BMI og midjemål. Sammenhengen mellom bukfett og insulinresistens er forklart i overvekt, bukfett og diabetesrisiko. Merk at andre grenser gjelder for personer med sørasiatisk bakgrunn.
De øvrige risikofaktorene er felles for begge kjønn: arv, lite fysisk aktivitet, kosthold med mye bearbeidet mat og lite fiber, høy alder, røyking, bruk av kortikosteroider og enkelte antipsykotiske legemidler, og bakgrunn fra Asia eller Afrika.
Når du bør ta kontakt
Bestill en vanlig time hvis du har hatt gjentatte soppinfeksjoner eller urinveisinfeksjoner, hvis du kjenner igjen tørsten og trettheten, eller hvis du har PMOS eller har hatt svangerskapsdiabetes og ikke har målt HbA1c på lenge. Det haster ikke samme dag, men det bør ikke utsettes i måneder.
Dette haster. Magesmerter, kvalme og oppkast, tung og rask pust, fruktaktig acetonlukt fra pusten eller forvirring hos en person med diabetes kan være ketoacidose. Ring 113. I svangerskap er terskelen enda lavere, fordi ketoacidose i graviditet er farlig og bør unngås. Er du usikker og ikke akutt syk, ring legevakt på 116 117. En full sjekkliste over hva som haster når, står i når du bør kontakte lege.
Vanlige spørsmål
Er symptomene på diabetes annerledes hos kvinner?
Hovedsymptomene er de samme: tørste, hyppig vannlating, vekttap, tretthet og uskarpt syn. Forskjellen ligger i at kløe i underlivet på grunn av soppinfeksjon og gjentatte urinveisinfeksjoner oftere er det første synlige tegnet, og i at PMOS og tidligere svangerskapsdiabetes er risikogrupper som bare gjelder kvinner.
Kan gjentatt sopp i underlivet være tegn på diabetes?
Det kan være det. Kløe i underlivet på grunn av soppinfeksjon står på Helsenorges liste over symptomer ved diabetes. Én infeksjon betyr lite, men et mønster med stadige tilbakefall – særlig sammen med tørste, tretthet eller vekttap – er en god grunn til å be om en blodprøve.
Bør jeg måle blodsukkeret hvis jeg har PCOS?
Ja. Ved PMOS, som tidligere het PCOS, anbefaler retningslinjen at legen måler HbA1c eller glukose direkte, uten å gå veien om risikoskjema først. Det samme gjelder ved høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og tidligere svangerskapsdiabetes.
Hvor stor er risikoen for svangerskapsdiabetes i Norge?
Med kriteriene fra 2017 og testing av alle gravide viser fire norske undersøkelser en forekomst på 10,3 prosent. Forekomsten er betydelig høyere blant kvinner med etnisk opprinnelse utenfor Europa. Testen tas vanligvis i svangerskapsuke 24 til 28.
Kilder og mer informasjon
- Helsenorge – symptomer og risikofaktorer ved diabetes type 1 og type 2
- Nasjonal faglig retningslinje for diabetes – risikovurdering, PMOS og diagnostikk i svangerskap
- Folkehelseinstituttet – Folkehelserapporten om forekomst av svangerskapsdiabetes i Norge
- Helsedirektoratet – ansvarlig for anbefalingene om svangerskapsdiabetes og diabetesomsorg
Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.