Trening når du har komplikasjoner – hva som er trygt, og hva som ikke er det

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Har du fått en senkomplikasjon, er svaret nesten aldri at du skal slutte å være aktiv. Helsedirektoratet er tydelig på at fordelene med regelmessig fysisk aktivitet i de fleste situasjoner langt overgår risikoen for et uheldig utfall. Men noen tilstander krever en konkret tilpasning – og for tre av dem skal lege eller øyelege inn i bildet før du øker vesentlig.

Det er en forskjell som er verdt å holde fast ved. Et fotsår endrer hvilken aktivitet du velger, ikke om du skal være i aktivitet. Netthinneforandringer kan sette grenser for intensiteten, ikke for turen. Og hjertesykdom er i seg selv en grunn til å trene – under andre rammer enn før.

Utgangspunktet: tilpasning, ikke avvikling

Retningslinjen ber helsepersonell om å anerkjenne bekymringen mange kjenner på – særlig de som har hatt hjerteinfarkt – og møte den med informasjon i stedet for forbud. Det er en bevisst formulering, fordi frykten for å gjøre skade er en av de vanligste grunnene til at folk med komplikasjoner blir inaktive.

Samtidig finnes det reelle forsiktighetsregler, og de er verdt å kunne før du legger om. De handler om fire organsystemer: føttene, øynene, hjertet og det autonome nervesystemet. Grunnrammene for aktivitet – mengde, intensitet og hyppighet – er de samme som for alle andre, og står i trening ved diabetes.

Nerveskade i føttene

Ved diabetisk nevropati er rådet konkret: bruk trykkavlastende fottøy under aktivitet, og sjekk føttene regelmessig for sår. Grunnen er at nedsatt følsomhet gjør at et gnagsår eller en stein i skoen ikke merkes før skaden er der.

Det praktiske er å gjøre fotsjekken til en del av økten – se over føttene når du tar av skoene, ikke bare når noe kjennes. Se etter rødhet, blemmer, sprekker og trykkmerker, og få hjelp til å se undersiden om du ikke kommer til. Hvordan nervene undersøkes på kontrollen, og hva et unormalt funn betyr, står i nerveskade og nervesmerter, mens fotstellet er beskrevet i diabetesfot – fotstell og sårforebygging.

Nevropati undersøkes årlig med monofilament – et tynt plaststrå som presses mot bestemte punkter under foten for å se om du kjenner det. Ved type 2 gjøres undersøkelsen fra diagnosetidspunktet, ved type 1 fra fem års sykdomsvarighet. Har du hatt fotsår eller amputasjon tidligere, regnes du som høyrisiko og bør få føttene undersøkt ved hver konsultasjon.

Nevropati utelukker ikke gange, styrketrening eller sykling. Det som betyr noe, er skotøyet, kontrollen etterpå, og at du øker belastningen gradvis. Kjenner du prikking, nummenhet eller svie som er ny, er det verdt en undersøkelse – symptomene står i prikking og nummenhet i føtter og hender.

Har du et aktivt fotsår

Da gjelder en absolutt regel: såret må trykkavlastes totalt, også under treningen. Retningslinjen anbefaler ikke-vektbærende aktivitet – styrketrening eller sykling på ergometersykkel – forutsatt at såret er helt avlastet.

Det betyr at turer, jogging og alt som gir vekt på såret, er ute inntil det er grodd. Det betyr ikke at du skal sitte stille: overkroppsøvelser, sittende styrketrening og ergometersykkel med riktig avlastning holder både form og blodsukker i gang mens såret gror.

Øyne og netthinne

Dette er det punktet der intensiteten faktisk kan settes til side. Ved proliferativ diabetesretinopati, eller ved moderat til alvorlig ikke-proliferativ retinopati, kan fysisk aktivitet med høy intensitet og styrketrening med tunge vekter være kontraindisert. Grunnen er økt risiko for blødning i øyets glasslegeme eller for netthinneavløsning. Retningslinjen ber om at øyelege konfereres ved behov, og personer med proliferativ retinopati skal vurderes av lege før de øker aktiviteten vesentlig.

Det avgjørende her er at du ikke kan kjenne forskjellen selv. Netthinneforandringer gir som regel ingen symptomer før de er kommet langt, og de oppdages ved den regelmessige netthinneundersøkelsen. Vet du ikke hvilken grad du har, er det et spørsmål å ta med til øyelegen før du begynner med tunge løft eller harde intervaller – ikke etterpå. Bakgrunnen står i øyne og netthinne.

Rolig og moderat aktivitet er sjelden problemet. Det er den høye intensiteten og de tunge løftene som er nevnt, og forskjellen mellom treningsformene er beskrevet i styrketrening eller kondisjon.

Hjerte- og karsykdom

Her går rådet i motsatt retning av det mange venter. Personer med etablert hjerte- og karsykdom bør være i regelmessig fysisk aktivitet nettopp for å forebygge nye hendelser og alvorlige komplikasjoner.

Forbeholdet er like klart: oppstår brystsmerter eller andre symptomer på åreforkalkningssykdom i hjertet under trening, anbefales hjertemedisinsk utredning før du fortsetter. Og har du høyt blodtrykk eller kjent hjerte- og karsykdom, bør tilstanden være tilfredsstillende behandlet før du starter opp eller øker aktiviteten vesentlig. Blodtrykk behandles med legemidler over 140/90, med foreslått behandlingsmål under 135/85 – tallene står i blodtrykk og kolesterol.

Autonom nevropati og stum iskemi

Autonom nevropati rammer nervene som styrer det du ikke tenker på: puls, blodtrykk, svette, fordøyelse. Har du kjent kardiovaskulær autonom nevropati, eller tidligere har hatt stum iskemi – hjertekrampe uten smerter – bør du vurderes av lege før du gjør vesentlige endringer i aktivitetsvanene.

To praktiske konsekvenser følger. Pulsen blir et mindre pålitelig mål på anstrengelse, og da er opplevd anstrengelse etter Borgs skala et bedre verktøy. Og varselsignalene fra hjertet kan mangle. Derfor ber retningslinjen om at personer med etablert eller høy risiko for koronarsykdom, eller med autonom nevropati, informeres om atypiske symptomer: unormalt tung pust eller utmattelse ved anstrengelse. Nye eller endrede symptomer av det slaget skal vurderes av lege.

Autonom nevropati kan også gi blodtrykksfall når du reiser deg, treg magesekktømming og endret følingsvarsling. Det siste er verdt å kjenne til før en lang økt – nedsatt evne til å merke lavt blodsukker er beskrevet i nattlig føling og hypoglykemi-uvarhet, og magesiden i mage, fordøyelse og gastroparese.

Balanse, fall og redusert funksjon

Nevropati, synstap og alder trekker i samme retning: dårligere balanse. Retningslinjen ber om at personer med dårlig balanse eller tidligere fall får tilbud om tilpasset styrke- og balansetrening, gjerne i gruppe, og viser til kommunale tilbud for fallforebygging.

For den som ikke kan følge de vanlige rådene, finnes formuleringen som gjelder alle: du bør være så fysisk aktiv som evne og helsetilstand tillater. Det er et reelt behandlingsmål, ikke en trøstesetning. Kortere økter, sittende øvelser, basseng og korte avbrudd i stillesittingen teller – hvorfor det siste betyr mer enn mange tror, står i hverdagsaktivitet og stillesitting.

Slik legger du planen sammen med legen

Ta det opp i god tid før du legger om, og vær konkret. Fire spørsmål dekker det meste: Hvilken grad av netthinneforandringer har jeg, og setter den grenser for intensitet eller tunge løft? Har jeg nevropati, og trenger jeg trykkavlastende fottøy? Er blodtrykket og eventuell hjertesykdom tilfredsstillende behandlet? Og må legemidlene justeres når jeg øker aktiviteten?

Det siste er ikke en formalitet. Retningslinjen ber om at behovet for endring i legemidler mot blodsukker og blodtrykk vurderes hos dem som øker aktivitetsnivået raskt eller mye, særlig ved samtidig vektnedgang. Bruker du insulin eller sulfonylurea, øker treningen dessuten insulinfølsomheten i opptil to døgn – måling før og etter de første ukene gir deg ditt eget mønster, og du kan regne om langtidstallet i HbA1c-kalkulatoren.

En naturlig anledning er årskontrollen, der øyne, føtter, nyrer, blodtrykk og blodfettstoffer uansett gjennomgås. Be om at aktivitetsplanen blir en del av den samtalen. Resten av temaene i denne delen finner du under trening, vekt og livsstil.

Vanlige spørsmål

Kan jeg trene med nerveskade i føttene?

Ja, med to forutsetninger: trykkavlastende fottøy og regelmessig sjekk av føttene for sår. Nedsatt følsomhet gjør at gnagsår og trykkmerker ikke merkes i tide. Gange, sykling og styrketrening er som regel fullt mulig når skotøyet er riktig.

Er styrketrening farlig ved netthinneforandringer?

Ved proliferativ retinopati, eller ved moderat til alvorlig ikke-proliferativ retinopati, kan tunge løft og aktivitet med høy intensitet være kontraindisert på grunn av risiko for blødning i glasslegemet eller netthinneavløsning. Avklar med øyelege hvilken grad du har før du starter.

Bør jeg trene etter et hjerteinfarkt når jeg har diabetes?

Ja, regelmessig fysisk aktivitet anbefales nettopp for å forebygge nye hendelser. Tilstanden bør være tilfredsstillende behandlet først, og oppstår brystsmerter under trening, skal det utredes før du fortsetter. Ved akutte brystsmerter ringer du 113.

Hva gjør jeg hvis jeg har fotsår og vil holde meg i form?

Velg aktivitet som ikke belaster såret: styrketrening eller ergometersykkel, forutsatt at såret er totalt trykkavlastet også under økten. Turer og annen vektbærende aktivitet venter til såret er grodd, og behandlingen følges opp av fotsårteam.