To prøver følger nyrene dine ved diabetes: u-AKR, som måler albumin i urinen, og eGFR, som anslår hvor godt nyrene filtrerer. Begge tas minst én gang i året. u-AKR under 3 mg/mmol er normalt, 3–29 mg/mmol kalles moderat albuminuri – det som før het mikroalbuminuri – og over 30 mg/mmol regnes som betydelig.
Poenget med å måle årlig er at nyreskade ikke gjør vondt. Den gir ingen symptomer i de årene der noe faktisk kan gjøres, og den oppdages bare hvis noen leter. Det er hele grunnen til at disse to prøvene står på listen selv når du føler deg helt frisk.
Kort oppsummert
- u-AKR
- Albumin/kreatinin-ratio i urin. Måles årlig
- Normalt
- Under 3 mg/mmol
- Moderat albuminuri
- 3–29 mg/mmol (tidligere mikroalbuminuri)
- Betydelig albuminuri
- 30–299 mg/mmol (tidligere makroalbuminuri)
- eGFR
- Anslått filtrasjon. Måles årlig, oftere ved fall
- Bekreftelse
- To positive prøver kreves for diagnosen albuminuri
Hvorfor nyrene sjekkes hvert år
Nyrene er filtre. De skal holde på proteinene i blodet og slippe ut avfallsstoffer og vann. Når de små blodårene i filteret skades av år med høyt blodsukker, begynner det å lekke – og albumin, et av blodets vanligste proteiner, havner i urinen.
Økt albuminutskillelse er derfor et tidlig tegn på nyreskade, og samtidig en risikomarkør for hjerte- og karsykdom. Det er to grunner i én til å måle: prøven forteller både noe om nyrene og noe om hjertet. Retningslinjen er klar på at pasienter med diabetes bør undersøkes med måling av u-AKR årlig, og oftere ved mistanke om at det utvikler seg.
Tallene setter det i perspektiv: ifølge en studie retningslinjen viser til, har 20 prosent av alle med type 2 en eGFR under 60 ml/min/1,73 m². Nyrene er med andre ord ikke et randtema ved diabetes. Hva som skjer når skaden først er der, beskriver vi i nyrer og nyreskade, og nyrene står side om side med øyne, nerver og hjerte i seksjonen om komplikasjoner ved diabetes.
u-AKR: prøven som fanger det tidligste tegnet
u-AKR står for albumin/kreatinin-ratio i urin. Den måler ikke bare hvor mye albumin som finnes i urinprøven, men forholdet mellom albumin og kreatinin – og det er det som gjør den brukbar. Uten den korreksjonen ville en tynn, vannrik urinprøve gitt et falskt lavt svar, og en konsentrert morgenurin et falskt høyt.
Tidligere ble urin samlet over 4 til 24 timer. I dag anbefaler de aller fleste retningslinjer at forholdstallet måles i en spotprøve tatt om morgenen. Er morgenurin upraktisk, kan tilfeldig urin brukes som alternativ – tidspunktet på dagen betyr mindre enn man lenge trodde.
Diabetisk nefropati defineres klinisk ved u-AKR over 30 mg/mmol, og mistanken styrkes hvis du samtidig har forandringer på netthinnen. De to komplikasjonene følger ofte hverandre, og derfor henger nyreprøvene og netthinneundersøkelsen sammen i oppfølgingen.
Slik tolkes verdiene
| u-AKR | Albuminutskillelse | Tidligere navn |
|---|---|---|
| Under 3 mg/mmol | Normal | – |
| 3–29 mg/mmol | Moderat albuminuri | Mikroalbuminuri |
| 30–299 mg/mmol | Betydelig albuminuri | Makroalbuminuri |
| 300 mg/mmol eller mer | Nefrotisk proteinuri | – |
Ordet «mikroalbumin» lever videre i dagligtale og på mange rekvisisjoner, selv om betegnelsene er byttet ut. Ser du det på prøvesvaret ditt, er det altså det samme som moderat albuminuri.
Grensene varierer litt mellom laboratorier fordi metodene er ulike. Som tommelfingerregel regnes verdier fra 3 mg/mmol som moderat albuminuri og verdier fra 30 mg/mmol som betydelig. Enkelte pasientnære apparater på legekontoret tallfester ikke verdier over en viss terskel, men viser bare «større enn» – da bør prøven sendes til et sentrallaboratorium for et nøyaktig svar.
Hvorfor én prøve ikke er nok
Albuminutskillelsen i urin svinger kraftig helt av seg selv. To prøver fra samme person kan variere med 100 til 200 prosent uten at noe har endret seg klinisk, og variasjonen er størst nettopp ved lave og lett forhøyede verdier – altså der det betyr mest.
Derfor kreves to positive analyseresultater for å bekrefte diagnosen albuminuri, og retningslinjen beskriver en fast prosedyre:
- Er u-AKR forhøyet, tas en ny prøve innen tre måneder
- Er også den forhøyet, har du forhøyet u-AKR
- Er prøve nummer to normal, tas en tredje prøve
- Er to av tre prøver forhøyet, har du forhøyet u-AKR
Det er samme logikk som ved selve diabetesdiagnosen, der en verdi over grensen må bekreftes i en ny prøve – se slik stilles diabetesdiagnosen. Én måling er et øyeblikksbilde; to er et funn.
Slik unngår du et falskt utslag
Tre forhold kan gi et forhøyet svar uten at nyrene er skadet, og de er verdt å kjenne før du leverer prøven.
For det første må urinveisinfeksjon utelukkes. Blod og betennelsesceller i urinen forstyrrer målingen, og det er en av grunnene til at hyppige urinveisinfeksjoner bør tas opp med legen uansett. For det andre skal kraftig fysisk aktivitet unngås i tre døgn før testing – en hard økt gir midlertidig økt albuminutskillelse. For det tredje skal prøven ikke tas i en akuttfase, altså mens du er skikkelig syk av noe annet.
Får du et forhøyet svar etter en treningshelg eller en influensa, er det altså ikke sikkert at det betyr noe. Det er nettopp derfor prøven gjentas.
eGFR: hvor godt nyrene filtrerer
Den andre prøven er en blodprøve. eGFR er et estimat av glomerulær filtrasjonsrate – hvor mange milliliter blod nyrene renser per minutt – beregnet ut fra kreatinin i blodet, justert for alder og kjønn. I Norge anbefales CKD-EPI-formelen.
Retningslinjen er tydelig på at nyrefunksjonen bør måles årlig med eGFR, og ikke med en kreatininverdi alene. Kreatinin avhenger nemlig av muskelmassen din, og et «normalt» kreatinin kan skjule betydelig redusert nyrefunksjon hos en som har lite muskler.
| Kategori | Nyrefunksjon | eGFR (ml/min/1,73 m²) |
|---|---|---|
| G1 | Normal | Over 90 |
| G2 | Lett redusert | 60–89 |
| G3a | Lett til moderat redusert | 45–59 |
| G3b | Moderat til betydelig redusert | 30–44 |
| G4 | Betydelig redusert | 15–29 |
| G5 | Terminal nyresvikt | Under 15 |
Hos eldre faller nyrefunksjonen med 0,5 til 1 ml/min i året helt normalt, og eGFR mellom 60 og 89 regnes som normalt for eldre mennesker. En verdi i G2 er altså sjelden dramatisk i seg selv – det er utviklingen over tid som er interessant.
Feilkilder ved eGFR
Også dette tallet kan bomme, og forklaringene er ofte hverdagslige. Et stort, proteinrikt måltid mindre enn tolv timer før prøvetaking kan gi falskt høye verdier. Stor muskelmasse gir falskt lave verdier, lav muskelmasse falskt høye. Og helt uavhengig av alt dette kan eGFR hos samme person variere med 10 til 15 prosent mellom to målinger, av biologiske og analytiske årsaker.
En ekstra felle gjelder tidlig i forløpet: ved begynnende nyreskade kan nyrene filtrere mer enn normalt, såkalt hyperfiltrasjon, slik at eGFR blir overestimert. Det gjelder særlig ved gjennomgående høye blodsukkerverdier og ved overvekt. Et pent eGFR er altså ikke alltid en frikjennelse – det er en grunn til at u-AKR måles ved siden av.
Når fastlegen henviser videre
Noen funn skal vurderes av nyrelege. Retningslinjen lister opp flere, og disse er de mest aktuelle å kjenne:
- Vedvarende u-AKR over 30 mg/mmol
- Fall i eGFR på mer enn 20 prosent i løpet av to uker
- Fall i eGFR på mer enn 10 ml/min/1,73 m² i løpet av to år, uansett utgangsverdi
- Blodtrykk som ikke lar seg kontrollere med tre legemidler, inkludert et vanndrivende
- Mistanke om annen nyresykdom enn den diabetiske
Mistanken om en annen årsak melder seg blant annet ved plutselig oppstått protein i urinen, blod i urinen, fravær av forandringer på netthinnen, eller kort sykdomsvarighet ved type 1. Nedsatt nyrefunksjon får dessuten følger for legemiddelbruken: metformin skal ikke brukes ved eGFR under 30, og flere legemidler må vurderes på nytt når nyrefunksjonen faller – blant annet SGLT2-hemmere. Det er legens vurdering, og ikke noe du skal endre på egen hånd.
Hva du kan gjøre selv
Det er to tall som betyr mest for nyrene over tid: blodtrykket og blodsukkeret. Når eGFR faller under 60, blir blodtrykkskontroll spesielt viktig, og albumin/kreatinin-ratioen bør ikke stige videre – helst falle. Blodtrykk og kolesterol er derfor en fast del av oppfølgingen, slik vi beskriver i blodtrykk og kolesterol.
Risikoen ved albuminuri og lav eGFR legger seg oppå hverandre, og begge øker faren for hjerte- og karsykdom – Hjerteinfarkt.com går grundigere inn på den delen. Røykeslutt er det enkelttiltaket med størst effekt på begge deler; hvorfor, står i røyk og snus ved diabetes.
Ellers handler det om å møte opp. Nyreprøvene inngår i årskontrollen sammen med HbA1c, netthinne, føtter, blodtrykk og lipider, og det er den gjennomgangen som fanger opp endringer i tide – poenget er beskrevet i slik forebygger årskontrollen alvorlige skader. Behandlingsmålet for langtidsblodsukkeret settes individuelt, og ved nedsatt nyrefunksjon er det ofte høyere enn ellers; står svaret ditt i prosent, kan du regne det om i HbA1c-kalkulatoren.
Vanlige spørsmål
Hva betyr mikroalbumin i urinen?
Det betyr at det lekker litt albumin fra blodet ut i urinen, og er et tidlig tegn på nyreskade. Betegnelsen heter nå moderat albuminuri, og omfatter u-AKR mellom 3 og 29 mg/mmol.
Hvor ofte skal nyreprøver tas ved diabetes?
Minst én gang i året, både u-AKR i urinen og eGFR i blodet. Ved stigende albuminutskillelse eller raskt fallende eGFR måles det oftere, og noen funn skal vurderes av nyrelege.
Kan et forhøyet u-AKR skyldes noe annet enn nyreskade?
Ja. Urinveisinfeksjon, akutt sykdom og kraftig fysisk aktivitet de siste tre døgnene kan gi forhøyet verdi. Derfor kreves to positive prøver, tatt på forskjellige dager, før diagnosen albuminuri stilles.
Er lav eGFR det samme som nyresvikt?
Ikke nødvendigvis. eGFR mellom 60 og 89 regnes som normalt hos eldre, og enkeltmålinger kan variere med 10 til 15 prosent. Det er nivået over tid, og utviklingen fra måling til måling, som avgjør hva funnet betyr.
Kilder og mer informasjon
- Nasjonal faglig retningslinje for diabetes – laboratorieprøver for kontroll av nyrefunksjon, eGFR og u-AKR
- Helsedirektoratet – henvisning til nefrolog og forsiktighetsregler ved lav GFR
- Helsenorge – årskontroll og kontroll av nyrene ved diabetes
- Noklus – analysekvalitet ved måling av albumin/kreatinin-ratio
- Diabetesforbundet – informasjon om senkomplikasjoner og oppfølging
Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.